Teknisk beskrivelse
Lokalisering

Project Hessdalen 1984 - Teknisk hovedrapport

Av Siv.ing. Erling Strand

1. Innledning

2. Instrumentene

3. Resultatene

3.1 Lysene

3.2 Spektralanalysen
3.3 Seismografen
3.4 Radar-registreringene
3.5 Spektrumsanalysatoren
3.6 Magnetometer
3.7 Laser
3.8 Geigerteller
3.9 IR-Viewer
3.10 F10 Lys

4. Diskusjon

4.1 Observasjonene
4.2 Spektralanalysene
4.3 Radaren og spektrumsanalysatoren
4.4 Magnetometeret
4.5 Laseren
4.6 Geigertelleren og IR-vieweren
4.7 Instrumentene som ikke fungerte

5. Konklusjon

(Så lang er oversatt til norsk. Resten blir oversatt senere)

APPENDIX

A1. Summary of the reports
A2. Overview on some of the films
A3. Registrations on seismograph
A4. Registrations on radar
A5. Registration on spectrum analyser
A6. Registrations on magnetograph
- The temperature and the sightings
- Aeromagnetisk kart
- The geology
- The pictures

Lysfenomenene så ut til å ha forskjellig form. Det ble sett på bildene. De kunne ha formen som en kule med den spisse siden ned. De kunne være like runde som en fotball. De kunne se ut som et Juletre som stod opp ned. Fargen var for det meste hvit eller gul-hvit. Noen ganger kunne dette lyset også ha et lite rødt lys, vanligvis på toppen eller i underkant av det hvite hovedlyset. På noen foto ses også et blått lys.

Lysfenomenene kunne bli sett flere ganger om dagen, mest på kveldstid eller om natten. På det mest intense kunne det bli sett omtrent fire ganger per dag. Alle disse var i dalene. Hvis man hadde tatt med lysfenomenene som ble sett høyere opp i atmosfærene også, ville tallet vært større enn fire per dag. De fleste observasjonene ble gjort på vinteren. På sommeren var det sjelden at de ble sett. En årsak til det kan være at det er lettere å se lysfenomener når det er mørkt ute.

Lysfenomenene kunne deles inn i tre kategorier:

1. Små hvite eller blå blinkende lys, som kunne vise seg overalt.
2. Gule eller gul-hvite lys. Disse ble ofte sett nede i dalen, rett over hustakene eller til og med rett over bakken. De kunne stå stille lenger enn en time, bevege seg sakte rund i dalen, og noen ganger vise en stor akselerasjon og hastighet. Disse kunne også være høyere opp i atmosfæren. Da de beveget seg var det oftest i en nord-sydlig bane.
3. Flere lys isammen med en fast avstand mellom hverandre. Mange ganger var det to gule eller hvite lys med et rødt lys i fronten. Maange fortalte om "objektet" da de så dette. De gangene det ble sett i skumringen så observatørene at lysene var på et sort "objekt". Dette beveget seg ofte sakte rundt fjelltoppene.

Våren 1983 var det vesentlig færre rapporter enn tidligere. Sommeren 1983 kom det ingen rapporter. Imidlertid begynte noen rapporter å komme igjen på høsten og vinteren, men færre en årene før. Denne høst (1984) har vi fått flere rapporter enn sist høst.

Da ingen offentlige instanser så ut til å interessere seg for denne type av ukjente lys, startet fem personer sitt eget prosjekt. Formålet med prosjektet var å finne ut hva slags lysfenomen det var i Hessdalen og områdene omkring. Selv om vi ikke lykkes med det, håper vi å finne ut mere om fenomenet enn hva vi visste fra før. Dette er rapporten fra del 1 i dette prosjektet. Del 2 vil bli gjennomført neste år, hvis vi får økonomisk støtte.

Prosjektet består av en arbeidsgruppe, som har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Og en rådgivende komité som skal hjelpe arbeidsgruppen når det gjelder den teoretiske delen. Den skal være en slags ekspert-gruppe som skal besvare spørsmål fra oss, arbeidsgruppen. (Fakta er at den rådgivende komitéen har fått svært lite arbeid fra oss, idet vi greidde å opprette en lokalekspertgruppe, bestående av personer ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Universitetet i Oslo og Bergen. l disse dager har også Universitetet i Trondheim blitt med).

Prosjektet ble stiftet 3. juni 1983. Den 27. august ble det presentert ved BUFORA's 3. internasjonale UFO-kongress i London. l løpet av høsten var et forskningsprogram etablert. Den 19. november ble prosjektet presentert for befolkningen i Hessdalen. l løpet av første del av januar 1984, fikk alle husstander i distriktet (3300 stk.) informasjon om prosjektet samt et rapportskjema med returkonvolutt. Arbeidet ute i felten med alle instrumentene startet 21. januar 1984, og ble avsluttet den 26. februar.

Feltarbeidet startet med en "test-helg" den 21. januar. Denne helgen skulle være en treningshelg før hovedprosjektet, som skulle begynne den 11. februar og vedvare til den 26.februar. Ved testhelgen var det 22 personer som deltok. Noen av disse kunne fortsette mellom testhelgen og frem til hovedprosjektet. Derfor bestemte vi at selve prosjektet skulle vare fra 21. januar til 26. februar. I tiden mellom testhelgen og hovedprosjektet var det få observatører tilstede. Fra mandag 23. januar til fredag den 27. var det fem personer tilstede. Etter denne perioden var det bare en eller to observatører på vakt. Dette er kanskje hovedårsaken til at det var få rapporter i denne perioden. Under hovedprosjektet, fra 10. februar til 27., deltok antall observatører som vist i fig. 1.1.

Fig. 1.1. - Antall deltagere i prosjektets andre del.

Deltakerne var inndelt i tre grupper under testhelgen. Noen ble på hovedstasjonen på Aspåskjølen, noen på Finnsåhøgda og andre på Fjellbekkhøgda. I en kort periode, var det folk også på Heggset.

Under hovedperioden fra 11. til 26. februar, var deltakerne inndelt i tre grupper, men denne gang ble de postert på Hersjøen og Litjfjellet. Hovedstasjonen var fortsatt på Aspåskjølen, og som base ble det benyttet en campingvogn hvor det meste av utstyret var plassert.

Noen av bildene som ble tatt av Hessdalsfenomenet under prosjektperioden finnes i appendix.

Takk til:

Forsvarets forskningsinstitutt, spesiellt Dr. E.Thrane og T.Blix for all hjelp i planlegging av feltaksjonen, skaffe instrumenter og diskusjon av resultatene.

O.Andreassen ved institutt for teoretisk astrofysikk, for all diskusjon, planlegging og analyse av spektral foto.

J.Havskov ved institutt for faste jords fysikk ved universitetet i Bergen, for all hjelp i planlegging, installasjon og analyse av resultatene fra seismografen.

H.Bungum ved NORSAR, for å gi oss seismiske data og for nyttig diskusjon.

Prof.Egeland og flere av hans menn ved det fysiske instituttet ved universitetet i Oslo, for nyttig diskusjon.

Prof.J.A.Hynek, Prof.J.A.Tellefsen, Dr.H.Rutledge og P.Devereux for å være med i "Rådgivningskomiteen".

Innbyggerne i Hessdalen som hjalp oss med innkvartering, transport, strøm til instrumentene og med positiv holdning.

Alle de som deltok i feltarbeidet, uten noe betalt: L.G.Bårling, L.Berggren, L.S.Berlin, J.W.Bjordammen, D.Ekenhage, U.Ekstedt, C.Flemk, H.Gullberg,.P.E.Gullberg, M.Heim, J.Hjelvik, J.Karlsson, S.E.Knutsen, M.Kaarbø, B.Lagesson, A.Lindholm, I.LindstrØm, O.Løvgren, K.Malvik, K.A.Matsson, D.Mattsson, K.Melander, M.Nielsen, M.Nilsson, C.Nordin, S.Ohlsson, M.B.Pellving, K.Persson, K.0.Pettersson, H.Sværd, U.Tellander, A.P.Thomassen, T.Thomassen, B.Tyselius, J.K.Qvarn, K.Aakerlund og andre som hjalp til i prosjektet.

De tre organisasjonene: "UFO-Norge", "UFO-Sverige" og "Föreningen for psykobio-fysik", som støttet dette prosjektet.

Per Solerud for fremkalling av de fleste av filmene. Knut Aasheim, Hans Kr. Moe og Rønnaug Hansen for diskusjon og retting av (den engelske utgaven) av denne rapport.

Arbeidsgruppen har bestått av:

L.Havik,. O.G. Røed, H. Ekstrand, J. Fjellander og E. Strand. Tilsammen har vi fungert som prosjektets leder-team, som hadde ansvaret for hver vår del av prosjektet.

F.o.m. 1986 har U. Ekstedt også vært med i gruppen.

2. INSTRUMENTENE

Vi sto foran noe ukjent, mest rapportert som lyskilder. Vi ville finne ut hva dette kunne være. Hva skulle vi gjøre?

Vi fokuserte mest på lysene, fordi de fleste rapportene omhandlet dette, og fordi de mest sannsynlig ville gi resultater. For å finne ut hva slags instrumenter vi behøvde, studerte vi først noen av rapportene. Deretter studerte vi hva folk fremla som løsninger på disse ukjente lysene. Det ledet oss til følgende instrumenter:

- Kamera med gitter.

["HESSDALS-FENOMENET" - en tegning av noen av instrumentene]

- Radar.

3.1 Lysene.

Hvordan kan vi så avgjøre hvorvidt en rapport skal få f. eks. en F5 eller F6? Dette er selvfølgelig veldig vanskelig, og vi har ingen spesielle regler for dette. Det er derfor en subjektiv avgjørelse, men det er vurdert av to personer. Selv om en rapport har fått G5 og skulle ha fått G6, er kvalitetsbestemmelsen god nok for å få en oversikt over rapportene. Det samme gjelder for F-kategorien.

Dersom man studerer tabell 3.1, vil en se at det er få rapporter som har fått en høy F og en høy G. Det er 6 rapporter med F9 og høyere, 4 har fått G7 eller høyere. Det er for lite til å kunne gi noen konklusjon om lysets natur. I kapitel 3.10 vil man finne detaljer om rapporter med høy F-kategori. Se også i appendix.

Etter å ha studert rapportene, vil jeg sette en terskel mellom F4 og F5. En rapport som har fått F5 eller høyere, indikerer en så stor merkverdighetsgrad at man kan gå ut ifra at det er Hessdalsfenomenet. Dersom vi studerer alle rapportene som har fått F5 eller høyere, vil vi se at omkring 68% av lysene beveget seg langs nord-syd aksen. Det er vanskelig å si om det var nøyaktig langs aksen. 12% hadde andre bevegelsesretninger. 3 lys (2 av dem har F10) endret retning under observasjonen. 2 beveget seg opp og ned (en av disse har F9), og 6 rapporter har ikke angitt bevegelsesretning.

Blandt disse 53 rapportene, er det 3 som indikerer et spesielt bevegelsesmønster. En av disse ble fotografert (Foto RW 1/3). På bildet kan en se begynnelsen på en oscillasjon. Frekvensen er 7 Hz, + - 2 Hz. Rapporten sier at oscillasjonen var voksende i styrke inntil lyset forsvant. En annen rapport indikerer at et blafrende lys plutselig stanset blafringen, gjorde et hopp, og startet blafringen igjen. Det var hele tiden i bevegelse mot nord. En tredje rapport beretter om bølgebevegelser når det beveget seg mot nord.

39% av rapportene (F5 og høyere) indikerer en slags blafring. To F10 lys er blant disse. 57% nevner ingen blafring i det hele tatt, eller sier noe om et stablit lys.

Av syv filmer som var eksponert med et gitter foran objektivet, var bare fire bilder gode nok til at man kan se et spekter. To av disse bildene har sterk eksponering og viser dermed spekteret godt, de to andre har svak eksponering. Ingen av disse bildene ble tatt av et lys som er gitt F10-G9.

De to sterke spekterene er tatt av et lys som har fått F5. Med andre ord; det kunne ha vært et kjent lys. De er tatt av Bjørn Lagesson, søndag 26. februar klokken 03.08. Lyset var på en fjellside, nordvest (366 grader, av 400 maksimum) av stasjonen ved Herssjøen. Først var det et sterkt blaff, så etter 20 sekunder, pekte en sterk "lyskaster" mot observatørene i et par sekund. Deretter ble lyskasteren rettet rett ned i et par sekund. Så pekte den oppover og rundt i en halv sirkel, og tilbaketil observatørene igjen. Så sluknet den plutselig. Den totale observasjonstiden var omlag 3 minutter. Det var tre observatører som så dette lyset. En av dem mente at det kunne være en frontlykt på en snøscooter. Men han var ikke sikker, fordi lyset så ut til å være sterkere enn dette, og det hadde noen merkverdige bevegelser. Allikevel - det gjør til at det bare blir en F5-observasjon, selv om det er noe rart om det skulle være folk der til denne tiden av døgnet. Analyse av filmen viser lyset har satt et spor i filmen som er 1,25 mm langt. Det ble brukt en 50 mm linse. Da avstandet til fjellsiden er 3,5 km, og hvis lyset var på denne fjellsiden, har det beveget seg 87 m. Dette er for mye til at det kunne være noen snøscoter. Bildet finnes i appendix. Fig. A8.

En av de svake spekterene, med G7-F6, er analysert ved hjelp av en computer ved Universitetet i Oslo. Konklusjonen av dette arbeidet er at det er for svakt til at man kan si sikkert hva slags spekter det er. Imidlertid ser det ut til at det er et kontinuerlig spekter fra 560 nm til 630 nm. Maksimum bølgelengde på filmen (Tri-X), er omkring 630 nm. Vi valgte å analysere dette fotoet, fordi det var best dokumentert, og det hadde en høyeste F-verdi.Det bildet ble tatt av Arne P. Thomassen den 25. januar kl. 19.10. Arne og hans kone, Tone, var stasjonert på søndre del av Finnsåhøgda. De så en sterkt lysende "planet", lavt i sørvest. Den var like lyssterk som Venus på det sterkeste. Den sto i ro i et par minutter. Deretter begynte den å bevege seg mot nord, på vestsiden av observatørene. Arne tok tre bilder. Like etter at Arne hadde tatt disse bildene, økte bevegelseshastigheten til lyset veldig og det forsvant. En kopi av bildet finnes i appendix, sammen med data-analysen.

Vi har også et bilde som jeg (Erling Strand) tok selv, den 21. januar kl. 19.30. Det er også for svakt til at man kan si sikkert hva slags spekter det inneholder. Det kan imdlertid synes som om det er et kontinuerlig spekter. Bildet har også lave og høye ordener av stjernespekter som blir som støy i bildet.

Som jeg har nevnt tidligere, har jeg satt et skille mellom F4 og F5: Et hvert lys som har fått F5 eller høyere, bør behandles som om det var Hessdalsfenomenet. Bildet som ble tatt den 26. Februar, finnes i appendix. Da dette ligger så nærme grensen F4-F5, kan det ikke brukes som tungt bevis på at Hessdalsfenomenet har et kontinuerlig spekter.

3.3 Seismografen.

Seismografen ble installert den 24. oktober 1983. Vi har ikke registrert noen lokal seismisk aktivitet. Alle registreringene fra seismografen var fra jordskjelv eller bevegelser i grunnen, med senter langt fra Hessdalen. Følsomheten på denne stasjonen var 1.5 på Richters skala.

Hessdalen er ikke godt dekket med seismiske instrumenter. Mot syd Iigger den nærmeste målestasjonen i Hamar, mot vest i Florø, og mot nord i Tromsø. Det må derfor være et skjelv med større styrke enn 2.5 på Richters skala for at det skal detekteres ved noen av de nærmeste stasjonene. (F.o.m. 1985 er seismografen flyttet til Rognes, 60 km nord for Hessdalen.)

Innenfor en radius på 70 km. fra Hessdalen, er det blitt registrert 4 skjelv, alle små i styrke, i løpet av de siste seks år. Innenfor en radius på 50 km., har det vært 15 registreringer i løpet av de siste 100 år. Selv om området ikke har vært særlig godt dekket, kan vi si at det er svært lite aktivitet, sammenliknet med andre områder i Norge. Inntil nå kan vi ikke si at det er noen forbindelse mellom lysfenomenet og bevegelser i grunnen.

Detaljer fra registreringene på seismografen (fra skjelv fra andre deler av verden), og en liste over seismisk aktivitet siden 1887, innefor 50 km. fra Hessdalen, finnes appendix.

3.4 Radarregistreringene

Totalt hadde vi 36 radar-registreringer. Tre av disse var trolig også sett som lys. Alle de andre var ikke observert visuelt. Ni ganger kunne vi følge disse refleksene på radarskjermen, når det beveget seg rettlinjet. Vi har tatt bilder ut i luften, hvor det på radaren syntes noe, men bildene viser ingen ting uvanlig.

Flest registreringer ble gjort den 2., 3. og 4. februar. Flere detaljer finnes i appendix. To ganger, greidde vi å ta bilder av en slik registrering. Som man kan se på bildet (fig. A9, A10 i appendix), er disse refleksene like sterke som refleksene fra fjellene. Slike sterke reflekser kan oppstå fra et fast objekt, en stor gradient (en brå og sterk stigning eller senkning av for eksempel temperatur, fuktighet eller trykk). Fotoet er analysert av en ekspert ved FFI, og han sier: "Dersom det ikke er en refleks fra et fast legeme, men bare gass i luften, må gassen være lokal og sterkt ionisert. Ellers ville det ikke ha blitt så sterke reflekser".

Vi fikk ikke registreringer fra alle lysene. Årsaken til dette kan muligens være følgende. Oftest, hadde vi radaren justert for å vise inntil 5,5 km. De tre gangene vi fikk noe på radaren, til samme tid som det ble observert lys, skjedde når radaren var justert på en større avstand. Årsaken kan altså være at lysene var utenfor "bildet" når den var justert på 5,5 km. Hvorfor hadde vi ikke radaren justert på maksimum avstand, 33 km., hele tiden? Årsaken til det er at vi forventet at fenomenet ville passere foran Finnsåhøgda. Dermed måtte vi ha radaren justert på en kortere avstand. Det er omtrent 2 km. til Finnsåhøgda.

En av de tre gangene lyset kunne følges visuelt, samt at det ble registrert på radaren, kunne vi følge det på skjermen ved hvert andre sweep. Men lyset ble sett hele tiden. Kunne det være mulig at lyset ikke reflekterte radarstråler hele tiden? Bare noen ganger? Det samme skjedde et par ganger når vi ikke så lyset: reflekser hvert annet sweep. Er det mulig at det kan påvirkes av radarstråler? Var det på grunn av radaren at det ikke ga noen reflekser den andre gangen? Tekniske data på radaren, og en kopi av noen av registreringene finnes i appendix.

- Den første gangen vi så en refleks på radaren til samme tid som lyset ble observert, var lørdag 21. januar kl. 17.50. Det var et lys som passerte mot nord, nordøst for Finnsåhøgda. Når det var i nord, stanset det nesten helt, og stupte plutselig rett ned og forsvant. Vi hadde en refleks på radaren i samme retning (+ - 5 grader), når det forsvant nedover.

- Den andre gangen var onsdag den 25. januar kl. 17.32. Observatørene sier: "Et stort objekt kom fra sør, og passerte mot nord over Finnsåhøgda". Når lyset var over Finnsåhøgda, kunne man se en refleks på radaren i samme retning (+ - 5 grader)som lyset ble observert. Lyset beveget seg sakte mot nord hele tiden. På neste radarsweep, ble det ikke sett noe refleks. Men på neste kunne man se et igjen. Ingen flere "ekko" ble sett når det beveget seg mot nord.

- Den tredje gangen var fredag 27. januar kl. 22.58. Et lys passerte fra sør og mot nord. Hastigheten så ut til å være svært stor. Det var to ekko på skjermen. Tiden imellom disse to var 2,4 sekunder, og avstanden mellom dem var ca. 20 km. til 21 km. Det gir en midlere hastighet på ca. 30000 km/t. Like etter (3 sek.) at det ble sett på radar, gikk radarobservatøren ut. Observatørene som sto ute sa hva de hadde sett. Både retningen og hastigheten på lyset som de hadde sett så ut til å stemme overens med radarobservasjonen. Avstanden til lyset er vanskelig å avgjøre for observatørene som stod utenfor. Nøyaktigheten på tiden ved visuel og radar-observasjon er innenfor 3 sekunder.

3.5 Spektrumsanalysatoren

Vi så ikke noe på spektrumsanalysatoren til samme tid som det ble sett lysfenomen, men vi fikk noen ukjente registreringer ved andre tider. Analysatoren var justert for å vise hele frekvensbåndet i et søk. Det er fra 100 KHz til 1250 MHz. Disse ukjente registreringene viste "spikre" på omkring 80 MHz avstand mellom hver av dem. De "vandret" opp og ned med nesten samme styrke over hele båndet.

Disse registreringene ble gjort i perioden fra 29. januar til 3. februar, med et maksimum den 3. februar.

Den nærmeste naturlige forklaring på disse registreringene, kan være støy fra radaren. Et argument mot denne forklaringen er at vi ikke så noe støy på radaren til samme tid som spikrene "vandret". Altså en lite trolig forklaring.

3.6 Magnetometer

Vi har ikke funnet noen enkel korrelasjon mellom fenomenet og langsomt varierende magnetiske fluktasjoner. Men det er en korrelasjon mellom 40% av pulsasjonsregistreringene:4 av 10 registreringer med en F5 eller høyere, fra 11. til 14.februar, skjedde til nøyaktig samme tid som en pulsasjon ble registrert. Men i løpet av disse dagene, var det mange pulsasjoner. Så det er en mulighet for at det var tilfeldig at lyset dukket opp til samme tid som det var en pulsasjon. Mer observering er derfor nødvendig for å se om det kan være en sammenheng. Årsaken til at vi hadde pulsajonsregistreringer bare fra 11. februar til den 14. februar, er at vi i denne tiden hadde en skriver som var rask nok til å motta disse signalene; TOA Electronic Polyrecorder. Ellers så brukte vi en Esterline- Angus Graphic Ampmeter, som kun klarte å registrere de langsomt varierende magnetiske fluktstasjonene.

Dersom vi fortsetter undersøkelsene senere, vil vi forsøke å tå tak på et pulsasjons magnetometer. Selv om Fluxgate-magnetometeret registrerte pulsasjoner, kunne det være noe vanskelig å lese ut disse. Spesielt gjelder dette når det var magnetiske stormer.

l appendix, vil man finne alle data fra magnetometeret som ble samlet under prosjektet. l tabellen nedenfor, finnes tid, og omtrentlig størrelse på pulsasjonene, samt F-kategoriene for lysene.

Vi benyttet laseren, og pekte med den mot et blinkende lys, ved to forskjellige anledninger, totalt 9 ganger. 8 av disse, viste en reaksjon.

I det første tilfellet, var det et vanlig blinkende lys om beveget seg sakte mot nord. Dette var søndag den 12/1 kl. 19.35. Det blinkende lyset blinket regelmessig hele tiden mens vi så på det. Lyset beveget seg sakte. Tiden fra vi først så det i syd til det forsvant i nord, var 15 minutter. Når lyset var kommet over den nordlige del av Finnsåhøgda, rettet vi laseren mot det. l samme øyeblikk endret lyset frekvensen på blinkingen: Fra det regelmessige enkle blink til regelmessige doble blink:

Etter omlag 10 sekunder tok vi bort laseren, og den regelmessige blinkingen kom tilbake igjen:

Etter nye 10 sekunder gjentok vi forsøket. Det ble gjentatt totalt 4 ganger før det forsvant ut av syne. Hver gang når laseren pekte mot lyset fikk vi doble blink. Det andre tilfellet vi forsøkte, var når et lignende lys kom fra nord og passerte mot syd. Det var samme dag, kl. 20.41. Når lyset var i vest, rettet vi laseren mot det. Og det samme skjedde igjen; det forandret blinkingen til doble blink når laseren pekte mot det. Denne gang ble dette forsøket gjentatt 5 ganger. Det var bare ved den siste gangen at blinkingen ikke endret seg. Men 4 av de 5 gangen, fikk vi en reaksjon.

Forsøkene ble utført slik: Kurt Persson brukte en kikkert og så på lyset. Han fortalte hva han så hele tiden; og sa:

Jeg (Erling Strand) brukte laseren. Kurt kunne ikke se hvor jeg pekte med laseren. Når jeg tok opp laseren, og rettet det mot lyset sa han:

May Britt Pellving bevitnet det som skjedde, og det var også andre personer til stede, men de konsentrerte seg hovedsakelig om andre ting.

3.8 Geigerteller

Geigertellerene som vi anvendte, ga et blipp-lyd, hver gang de gjorde en registrering. De fungerte hele tiden, og vi kunne ikke høre noen forandringer i tellingen i løpet av en lysobservasjon. Jeg må understreke at vi ikke hadde lysene nærmere enn 1 km fra tellerene.

3.9 IR-Viwer

To ganger benyttet vi dette instrumentet, men vi så ingen sterk infrarød stråling. Imidlertid var lysene langt borte, og effekten fra disse lysene kunne være så svake at de ikke kunne ses ved dette forsøket. Da instrumentet ble benyttet kun to ganger, kan vi ikke dra noen konklusjoner om dette.

3.10 F10-lys

Mandag 20. februar klokken 18.12: Rødt lys
Kanskje var det røde lyset på bakken, den mest uforklarlige hendelsen. Det skjedde mandag 20. februar. Leif Havik var alene i campingvognen. Han holdt på å kle på seg en overlevelsesdrakt. Åge Moe (bonde i Hessdalen) og Edvin Kværnes (fra Ålen), hadde akkurat ankommet til campingvognen. De ventet utenfor; Moe sto på nordsiden ved døren inn til vognen, og Kværnes ventet på sydsiden. De skulle alle dra inn til Øyungnesset, for å observere derfra. Da Leif gikk ut av campingvognen, svirret et rødt lys rundt bena hans før det forsvant. Moe sa: " Se på refleksen ". Det var den eneste forklaringen han kunne finne på da. Leif så med en gang at lyset var av samme sort som på laseren vi anvendte. På denne tiden var denne laseren i Oslo. For å kontrollere at det virkelig var samme sort lys, som fra vår laser, tok vi med laseren opp igjen den 25. februar. Moe hadde aldri sett en laser før. Vi tok ham med til campingvognen, og det var omtrent til samme tid på døgnet. Da jeg belyste snøen ved føttene våre, sa Moe: "Det var nettopp hva jeg så! Men det var litt svakere". Deretter belyste jeg golvet i campingvognen, og han sa: "Det var litt sterkere enn det".

Hva kunne forårsake et slikt lys i snøen? Det var veldig intenst. Hva kunne det være? Alle lysene i campingvognen var avslått før denne hendelsen. Det var ingen lys på utsiden, og det kunne ikke ha vært lys ifra noen av husene. Det nærmeste huset er omtrent 500 meter unna, og ligger nedenfor en bakke. Det nærmeste huset som man kan se ligger omtrent 2 km. unna, i sør. Lyspunktet viste seg på nordsiden av campingvognen, og alle husene som man kan se ligger i sør. Dersom noen av innbyggerne skulle ha en laser (veldig tvilsom), er troligvis den eneste plassen vedkommende måtte være; i et fly uten motor og lys.

- Vi har ikke funnet noen forklaring på dette lyset, og jeg tror ikke at vi vil komme til å gjøre det heller. Under en samtale sa Leif: "Om jeg bare hadde satt håndflaten over det, så kunne jeg kanskje se hvor det kom fra. Men jeg tenkte ikke på det da vi så det". Et sekund etter at lyset var borte, så de rett opp, men ingen ting ble sett. Det var skyet vær, men rett over campingvognen var det en åpning i skydekket, og stjernene kunne sees gjennom denne åpningen.

Fredag 17. februar kl. 18.05 til 19.30: Gult lys.
Rapporten som er skrevet av Ove Løvgren, fra post ved Hersjøen, sier:
"Kl. 18.05 gikk Ove, Joakim Karlsson og Dick Ekenhage, opp til observasjonsplassen. De gikk fra hytta, og da de var ca. 150 meter fra denne, så de et lys på vestsiden av Hersjøen. Kl. 18.15 tok de noen bilder og filmet lyset. Kl. 18.25 trodde de at det var lys fra ei hytte, etter som det ikke hadde beveget seg noe. Joakim trodde at han så to blink fra lyset, men de fortsatte videre opp til observasjonsplassen. Kl. 19.30, så de igjen på lyset. Da så de at det begynte å bevege seg ut i dalen. Det var, et gult lys, som egentlig var to lys med liten avstand. Det beveget seg mot nordøst, men forandret retning, og kom rett mot oss. Vi tok bilder av det. Da Joakim ropte i Walkie-Talkien, gikk det et par sekunder og lyset sloknet. Lyset var omtrent 600-1000 meter fra oss da dette skjedde. Ingenting mer ble sett, og noe lyd kunne ikke høres, selv om det var ganske nære.

Når vi studerer et kart over området, ser vi at det er 3-4 km. fra observasjonsplassen til fjellet på vestsiden av Hersjøen. Om de brukte denne avstanden som referanse, kan den avstanden de har oppgitt når lyset forsvant være riktig. - Det var det samme lyset som Joakim og Dick så mellom kl. 18.05 og 18.25, som beveget seg kl. 19.30. - Filmen som de tok viser bare et lys i bevegelse. Ingen andre referanser er med på filmen. Dermed kan vi ikke være sikre på hvorvidt bevegelsene skyldes bevegelse på kamera eller lyset.

Alt dette tilsammen gjorde det til et F10-lys.

Torsdag 2. februar kl. 20.11: Et skarpt "objekt".
Dette var den samme type lys som er blitt fotografert tidligere (se fig. A 7). Det var tre adskilte lys som beveget seg mot nord, like over Finnsåhøgda. Det så ut til at det var ganske nære. Avstanden fra observasjonsplassen til Finnsåhøgda er omtrent 1500 meter. Avstanden til lyset var omtrent 2 til 2.5 km. Observatørene så disse tre lysene som lyste sterkt. De mente også at de kunne se et mørkere parti mellom lysene, og også mindre svakere lys. Bevegelsen på lysene var slik at det så ut som at lysene kom fra et "objekt". To av lysene var gulhvite og de så ut til å være bak. Et rødt lys så ut til å være fronten.

Disse lysene beveget seg over Finnsåhøgda imot østre del av LitjFjellet. De så ut til å være nære, og like over fjellene. Da de var over Litjfjellet så det ut til at de var i samme høyde som toppen av fjellet. Lysene beveget seg i bølge-bevegelser, som observatørene sier.

På denne tiden var det ingen stasjonert på hovedstasjonen. Og det er årsaken til at ingen instrumenter ble overvåket. Lysene ble observert fra Jon Aspås' plass på Aspås. Leif Havik hadde en kaffepause der, da Åge Moe ringte og fortalte om lyset som var iferd med å passere. Han ringte kl. 20.11. Like etterpå ringte Lars Lillevold og fortalte det samme. Åsmund Aspås og Johannes Lyngstad var også hos Jon Aspås' plass. Edvin Kværnes var hos Åge Moe. De gikk alle ut, og Leif tok et kamera med en 400 mm. teleobjektiv, med seg ut. Han tok noen bilder, men disse bildene var ikke vellykket på grunn av at det ikke var noe stativ på kameraet. Man kan se et lys som har beveget seg over billedruten, men dette skyldes bevegelser på kameraet. Tiden fra Leif så lyset over Finnsåhøgda til det forsvant ved Litjfjellet, var fra 1,5 til 2,5 minutter. Jon A. Aspås og hans barn hadde også sett det samme fra Heggset.

Fredag 27. januar kl. 22.58: Et sterkt lys.
Like etter at et fly ble observert, idet det passerte mot nord, ble et skarpt lys sett gjennom kikkert over Brattbekken på Finnsåhøgda. Jon Aspås og Rutt Marry Moe var observatører. Leif Havik satt og overvåket radaren. Observatørene så lyset idet det beveget seg med høy hastighet mot nordvest. l dette øyeblikk så Leif to etterfølgende ekko på radarskjermen. Avstanden mellom de to ekkoene var 20 370 m. (+ - I 000 m). Tiden imellom hvert ekko var 2,4 sekund, og det gir en omtrentlig hastighet på 8-9000 m/sek.

Like etter at Leif hadde sett de to ekkoene, gikk han ut. Observatørene fortalte da at de nettopp hadde sett et lys i bevegelse over Finnsåhøgda fra sør til nordvest. Hastigheten var stor. Deres indikasjon på hastighet, bevegelsesretning og tid, så ut til å være det samme som Leif's radarobservasjon. Nøyaktigheten på tiden er omkring 2-3 sekund.

4. Diskusjon

4.1 Observasjonene

Om man studerer sammendraget av rapportene i appendix, og samtidig studerer flytabellen, kan en si at kanskje flere rapporter skulle ha hatt en høyere F-verdi. Dette er kanskje riktig, men årsaken til at de ikke har fått en høyere F-verdi er at mange av lysene ikke så ut som noe ukjent.

Dersom vi hadde hatt en direkte telefonlinje til radarstasjoner som dekker distriktet, kunne vi kanskje ha plukket ut fly noe lettere. Det betyr at vi ville ha hatt færre rapporter med en F-verdi mellom F2 og F8. Vi ville kanskje ha fått et mere korrekt bilde av det ukjente lyset: Når og hvor. Denne linjen til radarstasjoner vil sannsynlig bli opprettet i et neste prosjekt. Alle registreringer av fly i rute mot Værnes flyplass (200 km i nord), kan således bli notert. Om vi samtidig registrerte alle fly som vi observerte, kunne vi lettere eliminere flyene etterpå.

Det er også viktig at vi foretar målinger av alle lys som vi ikke er 100% sikre på hva er. Den 17.februar kl.18.05 hadde vi nemlig veldig gode muligheter for å ta et vellykket spektralfoto av et F10-lys, men observatørene trodde at det var hyttelys. Det var først etter at det var begynt å bevege seg, at de ble sikre på det motsatte, men det var da for sent til å foreta skikkelige undersøkelser.

Vi må være flinkere med dokumentasjonen av fotoene. Noen av de beste bildene sammenfalt ikke helt med rapportene. Observatørene skulle ha tatt referanser, eller referansebilder som ikke kunne misforståes. Selv om dette kan gjøres bedre, og det vil det neste vinter, -- har vi mange bilder som er godt dokumentert.

Vi hadde ikke kontinuerlig overvåkning på alle stasjonene. Så årsaken til at vi har færre rapporter fra perioden før den 11. februar og fra den siste delen av prosjektet, er at da hadde vi for få observatører.

4.2 Spektralanalysene.

Vi fikk bare fire gode nok spektralfoto ut av syv filmer. Hovedårsakene til det er at vi ikke benyttet en slik lysavskjermer, og på grunn av at eksponeringstiden var for kort, samt at lyset noen ganger beveget seg for fort.

Neste gang vil vi ha en slik avskjermer. Om vi også kunne ha en lysforsterker på enkelte kamera, vil sannsynligheten for å kunne ta et godt spektralfoto økes betraktelig.

4.3 Radaren og spektrumsanalysatoren.

Neste gang burde vi ha instrumenter som kan registrere enhver forandring på skjermene. Dette kan være mulig med spektrumsanalysatoren, men radarutstyr med slike muligheter er vanskelig å skaffe. Dersom vi ikke greier det, må vi sørge for at det blir flere tilstede på stasjonene.

4.4 Magnetometeret.

Når vi analyserer resultatene etterpå, og finner at det sannsynligvis er ingen korrelasjon mellom sakte varierende magnetiske fluktuasjoner og lysfenomenene, men kun mellom lysfenomenene og pulsasjonene, kan vi si at det er synd at vi ikke hadde et pulsasjonsmeter, eller at vi ikke hadde TOA-instrumentet hele tiden. Neste gang vet vi at det er nødvendig å ha et instrument som kan registrere magnetiske pulsasjoner.

4.5 Laseren

4.6 Geigertelleren og IR-vieweren.

Det var ingen lysfenomen i nær avstand fra stasjonene. Det måtte de ha vært for ut vi skulle ha registrert noe på geigertelleren. IR-viewer'en brukte vi bare to ganger, og jeg har allerede nevnt at dette er for lite til å trekke noen konklusjon.

4.7 Instrumentene som ikke fungerte.

5. Konklusjon

Vi har ikke funnet ut hva dette fenomenet er. Det kunne vel neppe forventes heller. Men vi vet at fenomenet, hva det nå enn er, - kan måles.

Ved siden av lysmålingene, kan det "måles" av radar og laser. Kanskje er registreringene på magnetografen og spektrumsanalysatoren også forbundet med fenomenet. Vi må gjøre flere målinger med disse instrumentene, før vi kan være sikre på det.

Vi fikk ingen registrering på geigerteller, seismograf eller IR-viewer. Men jeg vil foretrekke å benytte disse instrumentene også i en neste periode. Og det kunne være nyttig å detektere ting som ikke ser ut til å være viktig. Vi står foran noe ukjent, og vi må samle inn alt som mulig kan lede oss til et svar på hva det er.

Noen hypoteser over hva dette fenomenet er, kan bli svekket eller styrket etter analysering av denne rapport. Uansett, så vil ikke de forskjellige hypotesene bli diskutert her.

Rapporten er mere ment som et grunnlag for videre diskusjon over hva det kan være, og hva som kan og bør brukes i neste periode.

Erling Strand (sign.)

- Referanser

The summary of the reports will be written as following: Hour.Minutes: Place; Category; Story...... Film name, no. ; .....Story.

The place is:
- (1): Aspåskjølen
- (2): Hersjøen
- (3): Litlfjellet
- (4): Finnsåhøgda (south)
- (5): Kjerrengvoll
- (6): Heggset
- (7): The intersection where the road from the headquarter
leads out to the main road
- (8): Øyungen

The category is:
F: Indicate how difficult it will be to find an explanation for the light. F1 marks with a hundred percent certainty that the light is known; i.e. an aeroplane. F10 marks that no explanation is found.

G: Indicate how good the report is. If the report contains many details, or if it contains details enough to get a satisfactory explanation, it will get a G9 or G10. If the report contains very few details, it will get a G1.

Saturday 21 January.
17.33: (5); G6,F1; A plane towards north.

17.45: (5); G7,F6; A yellow-white light showed up in the direction of the mountain Rødhovde. Sometimes it flickered with uneven frequency and uneven amplitude. It had an irregular movement. It moved towards the north over Finnsåhøgda and disappeared from sight at 17.48 pm.
17.50: (1); G7,F8; A red light to the north. Recording on radar. ES1/1-3
18.03: (5); G7,F6; A light showed up over Finnsåhøgda. It moved towards southwest. It was flickering. When it was over Fjellbekkhøgda, we saw that there were two lights. They were about 10 degrees apart. The last one was a little bit weaker. They moved in this way some minutes. Then, the last one moved up 10 degrees, and disappeared a short time after. The flickering was uneven. In between the strong flickering, there were several (weak) flickerings. The bright one continued towards southwest, and became weaker (longer distance). Just before it went out of sight, it stopped flickering, made a big jump, and started to flicker again. It went out of sight at 18.17. OGR/1
18.10: (1); G4,F4; Flashing light in southwest. ES/4
19.20: (1); G6,F7; Light with strange "jumps" in southwest. This jumping stopped suddenly, and it moved towards north. Sometimes there were strange movements, but not with any big amplitude. While it was seen in the north, it first slowly started to oscillate and suddenly made a big movement, like an "S", up in the air and disappeared. This happened at 19.30. RW/2,3 ES1/11,12,13,14 OGR/2-10
19.26: (1); G3,F1; Plane towards south. RW1/5
19.40: (1); G5,F4; Light in the southwest, moving towards north. Duration about two minutes. ES1/18
21.20: (1); G2,F3; Flickering light in southwest. OGR/11

Sunday 22 January.
01.50: (1); G2,F3; Flickering light over Finnsåhøgda. OGR/12,13
17.45: (1); G2,F2; Bright light moving towards north. (Plane?)
19.20: (1); G2,F3; Flickering light just above Litlfjellet. It moved towards north. It disappeared at 19.25. OGR/14
19.45: (1); G2,F2; Light moving towards north. Strange movement. OGR/17-19

Tuesday 24 January.
19.15: (4); G6,F4; Light in the east, with unregular flickering. It moved towards south. APT/3
19.20: (4); G6,F7; Many white lights with a big flashing red light, came from the north, turned around "Fjellbekktoppen", and moved towards north. APT1/4-12
19.40: (4); G6,F1; Plane towards north. APT1/13-15

Wednesday 25 January. 17.32: (1); G6,F8; Big "object" from south. Unregular white and red lights. Radar contact. Two echoes. (See separate radar report.)
17.41: (1); G6,F1; A plane over the station, moving towards north.
18.24: (1); G6,F1; A plane moving towards south.
18.40: (1); G6,F1; A plane moving towards north-northeast.
19.05: (1); G6,F1; A plane moving towards north-northeast.
19.10: (4); G7,F6; A yellow light, as bright as Venus, stood motionless a couple of minutes in southwest, 20 degrees over the horizon. Suddenly it started to move towards north, in the west. "Just after I had taken three photos with the camera (with grating), it suddenly speeded up and disappeared behind Fjellbekkhøgda". APT1/22-24
19.16: (1); G5,F4; A yellow-red light moved towards north over Finnsåhøgda. LH1/
19.35: (1); G6,F1; A plane moving towards south.
20.12: (1); G6,F1; A plane moving towards south.
20.12: (1); G4,F6; A red flickering light moving towards the north, in the west. It moves down, when it is in the north.
20.54: (1); G6,F1; A plane moving towards south.
21.53: (1); G6,F1; A plane moving towards south.
22.00: (1); G6,F1; A plane moving towards north.
22.43: (1); G6,F2; A plane? moving towards north. No sound.
23.21: (1); G7,F1; A plane moving towards south.

Thursday 26 January.
22.47: (1); G4,F5; A bright light with a red light in front, moving towards north.

Friday 27 January.
22.53: (4); G2,F1; Plane.
22.56: (4); G5,F6; The big light (as a jumbojet) moved in the same course as the plane, but a little bit slower and lower.
22.58: (1); G9,F10; A bright light moving from south to north. It showed a large speed. This light was also registered on radar. The radar measured a minimum speed of about 8000 to 9000 m/s. See separate radar report.

Sunday 29 January.
17.31: (1); G3,F4; A light moving towards north.

Tuesday 31 January.
22.48: (1); G3,F4; A light mowing towards north.

Wednesday 1 February.
13.59: (1); G9,F1; Two small planes coming from Rognefjell, moving north. They were seen on the radar.

Thursday 2 February.
20.11: (1); G7,F10; A bright "object" moving towards north. It has two yellow-white lights, and it is darker in the middle. It has a red light in the front. The movement was "waving". It was near and low, just over Finnsåhøgda, and it moved towards the eastern part of Litlfjellet.

Friday 3 February.
23.02: (7); G2,F6; A light just over the headquarter, moving up and down.

Sunday 5 February.
23.00: (1); G3,F4; A light moved straight down in the southern part of Finnsåhøgda.

Tuesday 7 February.
20.11: (1); G3,F4; A bright yellow light with a flickering red light, moving towards north.
22.47: (1); G3,F3; A light moving towards north.

Wednesday 8 February.
19.53: (1); G2,F4; A yellow light moved straight down, west of Litlfjellet.

Saturday 11 February.
18.44: (1); G6,F3; A light moved straight down between the two lowest stars in Big Dipper.
19.20: (2); G7,F5; A yellow light moving towards north. It was seen in the west. H001/1,2
19.21: (1); G8,F5; A yellow light with a flickering red light, moving from southwest to northeast. It went out of sight at 19.25. LH1/12-18
21.04: (2); G8,F1; A big light in the sky. Probably a reflection. It disappeared at 21.17. DM001/3
21.20: (2); G5,F2; A big weak light on the mountain. Probably reflection? It disappears at 22.40.
23.10: (2); G5,F2; Light in the sky. Reflection?
23.27: (1); G2,F9; A yellow-orange light in the east. The mountain is seen behind the light. It moves up and down.

Sunday 12 February.
18.18: (1); G2,F2; Plane (?) towards south.
18.29: (1); G2,F2; Plane (?) towards south.
18.35: (2); G5,F4; A yellow-orange light moving towards south. H001/4-8
18.39: (1); G2,F2; Plane (?) towards south.
18.41: (1); G1,F2; Two planes (?)
19.02: (2); G7,F5; A red light in the north, just over the horizon, moving towards west. Duration 1 minute. H001/9,10
19.13: (1); G2,F1; A plane.
19.20: (1); G7,F8; A red flickering light in the south, moving towards the north.
19.22: (2); G7,F8; The light meets a plane (G3,F2), that travels towards south.
19.25: (2); G7,F8; Bright light in the west, moving towards north.
19.35: (1); G7,F8; A red flickering light just over Finnsåhøgda. The first test with laser. Reaction! Four out of four tests.
19.52: (1); G2,F2; Plane moving from north towards south. ES2/10
19.55: (2); G5,F3; Light in the west, moving towards south.
19.55: (1); G3,F4; A red "double-light" in southwest.
20.40: (1); G4,F1; A plane moving towards south.
20.41: (1); G6,F8; A flickering light moved from the mountain Litlfjellet to the mountain Finnsåhøgda. It moves down in the southern part of Finnsåhøond test with laser. Reaction! Three out of four tests.
21.53: (1); G8,F5; Plane towards north. LH1/19-23
22.48: (1); G8,F5; A light moving towards north. LH1/24-28
22.50: (2); G5,F5; A yellow light moving towards north. Duration two minutes. H001/15,16
22.52: (1); G5,F5; Light moving towards north.
23.39: (2); G6,F6; Yellow light moving towards south. Duration 30 seconds.

Monday 13 February.
00.30: (5); G1,F7; A big light over Hersjøen. It stood still for a couple of minutes. Then it moved fast towards northwest, and stopped over Øyungen.
17.58: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
18.02: (1); G4,F2; A satellite moving towards northeast.
18.19: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
19.18: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
19.39: (1); G4,F3; A light moving fast down on the mountainside. Reflection?
19.55: (2); G7,F4; An orange light "lay" on the edge of the mountain in northwest, for 40 minutes.
20.56: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
21.05: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
22.35: (2); G8,F6; An orange light in the south, 10 degrees over the mountain. It turned out after 10 seconds.
22.42: (1); G3,F1; A plane.

Tuesday 14 February.
06.07: (2); G8,F2; A white light moving upwards, in the west. Duration 4 seconds.
13.40: (1); G2,F1; A plane.
16.54: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
18.08: (2); G7,F1; A flickering light in southeast, 10 degrees over the mountain. - A star. H002/3,4
19.22: (1); G4,F1; A plane moving towards north.
19.29: (1); G3,F1; A plane moving towards north.
19.32: (1); G2,F7; Three flashes in the southeast. First weak, then stronger and the last one very strong.
20.06: (1); G2,F9; Some flickering, in a short time, just by Hammerkneppen (?), in the north. It seemed to be very close to the headquarter.
20.12: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
21.24: (1); G6,F1; A plane moving towards south.

Wednesday 15 February.
13.30: (1); G9,F1; A private plane moving towards south, on the east side of the station. Also registered on radar.
16.44: (1); G8,F1; A private plane moving towards south, on the east side of the station.
18.49: (1); G2,F6; A red flickering light moving towards north.
18.55: (1); G2,F6; A red flickering light moving towards north.
19.12: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
19.28: (1); G3,F6; Red flickering light moving towards west, in the northern part of Litlfjellet.
19.30: (2); G6,F4; A yellow light moving towards north, in the west. It went out of sight at 19.38.
19.46: (2); G6,F6; A red unregular flickering light, moving towards north, in the west. 25 to 30 degrees over the mountain. It ended/went out of sight at 19.52. H002/5
19.54: (2); G6,F6; A red unregular flickering light, moving towards north. 20 degrees over the mountain. It ended/went out of sight at 20.06. H002/7
20.21: (2); G7,F7; A red flickering light, moving from the north to the south. It met a yellow light, which went over the red one. The red light was seen for 8 minutes, the yellow for 4 minutes.
21.00: (2); G8,F5; A yellow light, moving from the northwest to the southeast. 25 degrees over the mountain. It went out of sight at 21.12. H002/19
21.05: (1); G8,F5; A yellow-white-red light moving from northeast to southwest. It went out of sight at 21.08. LH1/31,32
22.00: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
22.06: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
22.46: (1); G8,F6; A big oval light, with a darker area in the middle, moving from the south to the north, over Finnsåhøgda and west of Litlfjellet. It moved very low. LH2/00-1
23.15: (1); G8,F1; A plane moving towards north.

Thursday 16 February.
18.26: (2); G8,F1; A yellow light in the west, moving towards south. H002/21,22,23
18.26: (1); G8,F1; A plane.
19.33: (2); G7,F4; A yellow light in the west, moving towards north. H002/24-27
19.34: (1); G7,F4; A light moving towards north.
19.45: (2); G4,F7; 5 or 6 red flashes in the west, moving towards south. 5 seconds.
19.46: (1); G4,F7; 5 red flashes in the south.
20.10: (1); G7,F4; A light moving from the south to the north. It was seen until 20.14. LH2/3-7
20.12: (2); G7,F4; A yellow light in the west, moving towards north. H002/28,29
20.35: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
21.00: (1); G8,F1; A plane moving towards south. LH2/8
21.01: (2); G8,F1; A yellow light in the west, moving towards south. H004/2-5
21.24: (2); G7,F6; A red light in the west, moving towards south. 40 degrees over the mountain. Duration 3 minutes. H003/3,4
21.53: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
21.59: (2); G7,F4; A yellow light in the west, moving towards north. 10 degrees high. Duration 3 minutes. H003/3,4
22.21: (1); G2,F6; A light moving towards south.
22.42: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
22.58: (1); G8,F6; A big light moving towards north in the west. It went out of sight at 23.01. LH2/9-15
23.12: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
23.26: (2); G6,F4; A strong white light moving upwards, from north to south. Duration 2 seconds.

Friday 17 February.
17.15: (1); G2,F1; A plane
17.33: (1); G4,F1; A plane moving from north to south.
17.47: (1); G4,F1; A plane moving from south to north.
18.04: (1); G2,F1; A plane.
18.05: (2); G9,F10; A yellow light was observed in the mountainside, on the western part of Hersjøen. We took some pictures. But as it hadn't moved until 18.25, we thought it was a light from a cottage. A couple of times it seemed as if it was flickering, otherwise it was stable. At 19.30 the light suddenly started to move out in the valley, direction northeast. Then we could see that there were two lights, placed very close to each other. Shortly afterwards, it changed direction, and moved straight towards us (in the south). One of us tried to call up the headquarter on a walkie-talkie (27 MHz). Just a few seconds after that, the lights "burned out". The distance to the lights when this happened, was about 600 to 1000 m. The time elapsed from it started to move until it "burned out", was about 1 minute 30 seconds.
18.44: (1); G2,F1; A plane.
19.13: (1); G2,F1; A plane.
19.37: (1); G8,F1; A plane moving from north to south.
20.23: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
23.02: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
23.37: (1); G8,F1; A plane moving towards north.

Saturday 18 February.
18.29: (2); G7,F2; Light in the mountain. Cottage (?).
18.36: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
19.18: (1); G7,F5; A yellow-white light with a flash, moving towards north. Duration 2 minutes.
19.21: (1); G7,F5; White flickering light moving towards north.
20.18: (1); G8,F7; A strong light, just over the horizon in the east. Slowly moving horisontally to the south. It was slowly "flickering": It gradually became very strong, and when it gradually became very weak. Again it became strong and weak and strong... This happened about five to six times. Each time we managed to take a picture. These pictures have a very good quality, compared to what we could expect under such circumstances. It ended at about 20.20. RW1/13-17
22.01: (1); G3,F4; A flash at the top of Finnsåhøgda.
23.21: (3); G8,F1; A plane moving towards south.
23.22: (1); G8,F1; A plane moving towards south.

Sunday 19 February.
17.38: (1); G4,F2; A plane (?) moving towards north, east side of the headquarter. LH3/4
19.18: (3); G5,F1; A plane moving towards north.
19.22: (1); G5,F2; A red-yellow light on the western part of Litlfjellet. LH3/5
19.25: (1); G8,F5; A light moving towards north, over Finnsåhøgda and west of Litlfjellet. It went out of sight at 19.28. LH3/6-10
19.27: (2); G8,F1; A plane moving towards north.
19.42: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
20.05: (2); G3,F5; A small yellow-white light in the north- northwest. It stood motionless for 1 minute.
20.05: (2); G3;F5; First a light in north. Just afterwards; a flickering light towards north.
20.09: (1); G5,F3; A light moving towards north. A bright white flickering. It went out of sight at 20.16. LH003/11,12,15,16
20.11: (1); G5,F4; Red and green light moving towards north. LH003/13,14
20.13: (3); G8,F1; A plane moving towards north, in the west.
20.20: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
20.20: (3); G8,F1; A plane moving towards south.
20.24: (1); G8,F7; A light just over the horizon in the east. It behaved just like the light the day before; the one at 20.18. LH3/17,18
21.25: (2); G3,F1; A plane moving towards south.
21.26: (1); G4,F5; A red light with a white flickering light, moving towards south.
22.09: (3); G3,F1; A plane moving towards north, in the west.
22.45: (2); G8,F7; A strong white light, with a red light in front, moving towards north. 35 degrees over the mountain. It went out of sight after 3 minutes.
22.48: (3); G8,F7; A red light and a strong white light moving towards north, in the west. Low over the horizon.
22.49: (1); G8,F7; A strong light with a red flickering light, moving towards north. LH3/21
22.51: (3); G8,F1; A plane moving towards south.
22.53: (1); G8,F1; A plane moving towards south.

Monday 20 February.
05.17: (1); G8,F1; A plane with a white flickering light, moving towards south.
18.12: (1); G7,F10; A strong red point moving around on the ground.
18.25: (2); G3,F1; A plane moving towards south.
18.30: (2); G7,F4; Two small red lights moving up the mountainside on Skarvan. They were three centimetres apart (relative dimensions, viewed at an arm's length), moving exactly parallel. It took the lights 30 seconds to "climb up" the mountainside.
18.41: (2); G2,F2; A small white light in the mountainside, in the direction of Fjellbekkhøgda.
18.45: (2); G2,F2; A white light moving down the mountainside, in the direction of Rødhovde.
19.22: (2); G5,F5; A yellow-orange light in the west, moving towards north.
19.24: (8); G5,F5; A light moving towards north, just above Øyungen.
19.58: (8); G8,F1; A plane moving towards south.
20.07: (2); G7,F4; A light moving very fast towards north. 35 degrees over the mountain, in the west. Duration 3 minutes.
20.08: (8); G7,F4; A light moving towards north. 60 degrees over the mountain, in the west.
20.09: (8); G7,F4; Three flashes very high up, in the east.
20.09: (2); G7,F4; Some flashes in the zenith (elevation 90 degrees).
21.54: (8); G8,F1; A plane moving towards south.
22.21: (8); G8,F1; A plane moving towards south.
22.48: (8); G8,F1; A plane moving towards north.

Tuesday 21 February.
19.41: (3); G1,F2; A plane (?).

Wednesday 22 February.
18.38: (3); G6,F1; A plane moving towards north.
19.13: (3); G2,F1; A plane moving towards north.
20.13: (1); G3,F5; A red light moving towards north.
20.14: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
20.15: (3); G8,F1; A plane moving towards south.
22.23: (1); G8,F1; A plane moving towards south.

Thursday 23 February.
09.43: (1); G9,F1; A military plane moving towards northeast.
09.50: (1); G8,F1; A mil. plane moving towards north.
10.04: (1); G9,F1; A mil. plane moving towards northwest.
10.08: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
11.54: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
12.11: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
14.46: (1); G8,F1; A mil. plane moving towards north.
22.15: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
22.19: (1); G8,F1; A plane moving towards south.
23.37: (1); G9,F1; A mil. plane moving towards north.

Saturday 25 February.
18.37: (1); G8,F1; A plane moving towards north.
20.06: (1); G3,F4; A flash just over Vårhuskjølen.

Sunday 26 February.
03.08: (2); G7,F5; First a flash, then a strong "spotlight" pointing at the observers. Then the spotlight was directed straight down. Thereafter the direction of the spotlight moved upwards, and moved back to the observers once more.

A2. Overview on some of the films

Lightst = A light that have made a line on the picture, due to a long time exposure.

Fi = Finnsåhøgda
FiN = Finnsåhøgda north
Li = Litlfjellet
LiW = Litlfjellet west
LiE = Litlfjellet east
VaW = Vårhuskjølen west

Film: LH1. Type: Tri-X. Time: 8 February to 15 February
7 : A snowscooter by the cottage at Litlfjellet. 8 February.
8 : Leif sitting in a sledge, 8 Feb. at 14.00 o'clock.
9 : A spectral-picture of the moon (half-moon).
10: A spectral-picture of the moon.
11: Only two lights, that might be noise (?). Otherwise nothing.
12: A lightst over FiN.
13: A lightst over FiN, further north.
14: A lightst over Øggdalen.
15: A lightst over LiW.
16: A lightst over Li.
17: A lightst over LiE.
18: A picture of LiE, no lights are seen.
19: A lightst over VaW, with some weak flickering.
20: A lightst over FiS, with uneven (?) flickering.
21: A lightst over FiS, with flickering with uneven amplitude.
22: A lightst over Fi, with two strong flickerings, and some weak.
23: A lightst over Fi, with flickering with even frequency and uneven amplitude.
24: A lightst over FiN, weak and no flashing.
25: A lightst over FiN, further north, now strong and now flashing.
26: A lightst over FiN, weaker towards the end (north).
27: A weak lightst over FiN/Øggdalen.
28: A weak lightst (or noise) over Øggdalen, and Aurora.
29: No picture.
30: Aurora with no reference.
31: Two weak lights over Va, or is it noise?
32: A weak light over Va. The picture is probably taken at dawn.

Film: LH2. Type: Tri-X. Time: 15 February to 17 February.
00: A light over FiN. There seem to be something black in the picture. Is it noise?
0 : Light over Øggdalen. There seem to be two black "things" in the picture. Is this also noise?
1 : Øggdalen. No lights.
2 : Picture of Fi.
3 : Picture of FiN.
4 : A weak lightst over FiN.
5 : A weak lightst over FiN.
6 : A lightst over Øggdalen.
7 : A lights over Li.
8 : A strong flickering light over VaW.
9 : A light just over the horizon of Fi. Noise?
10: A double-flash high over Fi. Noise?
11: A weak lightst over FiN.
12: Øggdalen. No light is seen.
13: Litlfjellet. No light is seen.
14: Litlfjellet, and something which is long and black. Noise?
15: A lightst over LiE.
16: The station seem towards Rognefjell.
17: A dark "U" over Li. Noise?
18: A light without reference.
19: Nothing.
20: The moon.
21: The moon.
22: ---: Nothing.

Film: LH3. Type: Tri-X. Time: 19 February to 19 February.
0 : A snowscooter outside the cottage at Hersjøen.
1,2: Four people inside the cottage at Hersjøen.
4 : A daylight-picture towards northeast of the station.
5 : A lightst over FiN.
6 : A strong lightst over Fi. Weak reference.
7 : A strong lightst over FiN. Weak reference.
8 : A strong lightst further north.
9 : A strong lightst over Øggdalen.
10: A strong lightst over Li. A strange movement in the middle.
11: A flickering light over FiS. Weak reference.
12: A double-flashing light over Fi. Weak reference.
13: A double-flashing light over FiN. Flash-Doubleflash- flash...
14: The same type of light further north.
15: Uneven flickering light far away.
16: Nothing.
17: Two strong lights in the north.
18: One strong light in the north, and two weak ones, which might be noise?
19,20: A spectral-picture of the moon, in the east just above the horizon.
21: A strong lightst over Fi. Uneven movement and flickering.

Film: APT1. Type: Tri-X. Time: 24 January to 27 January.
0,1,2: Pictures of the nature in Hessdalen.
3 : Nothing.
4-16: Nothing.
17: A small lightst. It should be Sirius.
18: A strong light. Sirius.
19-21: Nothing.
22: A lightst. See a part of the spectrum. F=1.7, t=4 seconds.
23: A lightst. See a part of the spectrum. F=1.7, t=4 seconds.
24: A lightst. See a part of the spectrum. F=1.7, t=4 seconds.
25: A light with a strong spectrum: Sirius. F=1.7, t=8 seconds.
26: A light with a little bit weaker spectrum. T=4 seconds.
27: A light with a weak spectrum. T=2 seconds.
28: Only Sirius is seen. T=1 seconds.
29-33: Nothing.
34-37: Daylight-pictures of the nature.

Film: ES1. Type: Tri-X Time: 21 January to 22 January.
0 : A daylight picture of the nature.
1 : A short lightst over FiN. Good star-spectrum.
2 : A weak lightst over Li. Good star-spectrum.
3 : A weak lightst over LiE. Good star-spectrum.
4 : A lightst with flashing over FiS. Weak star-spectrum.
5,6: Nothing.
7 : A lightst with a strange movement over Va. The lights from the houses in Hessdalen and their spectras are also seen.
8 : A lightst with a strange movement and two flashes in the lightst. The lights from the houses and their spectras are also seen.
9 : Nothing.
10: A lightst with a flash. Good star-spectrum.
11: A double-lightst over Fi. First (in the south) weak with flashes, then strong. Good star-spectrum.
12: A double-lightst over FiN.
13: A double-lightst over Øggdalen. Strong with flashing.
14: A double-lightst over Li. The frequency of the flashing suddenly became higher.
15: Nothing.
16: Spectrum of the lights in Hessdalen.
17: Spectrum of the moon.
18: A strong light over Va.
19: A lightst over Li. Much more noise from the other spectras.
20,21: Daylight picture of the nature and the station.

Film: ES3. Type: Neopan 400.
1 : A weak light over Fi.
2 : A weak lightst over Fi.
3 : A weak lightst with uneven amplitude. No reference.
4-6: A weak lightst. No reference.
7 : Grey; nothing.
8 : Nothing.
9 : Two weak lightst over FiN.
10,11: Grey with some star spectras.
12--- Grey and nothing.

Film: RW1. Type: 2484.
3 : A lightst with a slowly growing oscillation in one end.
5 : A lightst.
13-17: A light moving horisontally in the northeast. Good pictures.
18: Only nature. A ref. to picture 17.

Film: X. Type: Tri-X.
1 : A picture of Øggdalen. Unclear in the front.
2 : A picture of Øggdalen. Unclear in the front. Two lights over Fi?
3 : A picture of Øggdalen. Unclear in the background.
4 : Two strong lightst with a strange movement over Fi.
5 : A strong lightst with a strange movement over Fi. Taken from Hammarkneppen?
6 : A lightst over Fi. Strange movement.
7 : A lightst over Øggdalen. Strange movement. One slight movement of the camera (?).
8 : A lightst over Li. Strange movement.
9 : A lightst over LiE. Strange movement.
10: A lightst over Hammarkneppen in north. Strange movement.
11: A weak lightst in the northeast.
12: A weak lightst in the northeast. Far away.
13: A weak lightst in the northeast. Far away.
14: A long lightst in the northeast. Strange movement.
15: A lightst over FiN.
16: A lightst over Øggdalen.
17: Nothing.
18,19: A lightst without reference.
20: Higher order mode of the spectrum from the moon (?), over Va. The spectrum is horizontal.
21: A daylight-picture of the station, seen towards FiS.

Film: H001. Type: Tri-X. Time: 11 February to 12 February.
1 : A light just on top of the mountain.
2 : A lightst with strange movements over the mountain.
3 : A big area in the sky which is lighter.
4 : Nothing.
5,6,7: A lightst with strange movement. No reference.
8 : A lightst over a tree.
9 : A picture of the mountain.
10-21: Pictures of some of the people in the project.

A3. Registrations on seismograph

We also took an overview of the recordings, and we could clearly read visuable recordings at these times: (No recordings from other times than during the project period, are in this list)

01 Feb. at 08.00 - a small recording
01 Feb. at 15.42 - a small recording
12 Feb. at 06.01 - a small recording
15 Feb. at 11.57 to 12.00 - a small recording
16 Feb. at 18.26 to 18.42 - a big recording
18 Feb. at 00.14 - a very small recording
18 Feb. at 00.15 - a very small recording
18 Feb. at 00.34 to 00.37 - a small recording
18 Feb. at 06.31 - a very small recording
22 Feb. at 06.30 - a very small recording
23 Feb. at 16.31 - a small recording
24 Feb. at 13.59 to 14.03 - a medium recording

Seismisk aktivitet innen en radius av 50km fra Hessdalen:

A4. Registrations on radar

- Frequency: 9450 MHz, +/- 20 MHz.
- Pulse peak: 3 kW.
- Pulse frequency: 1 kHz, - duration: 0.1 µs, 0,5 µs.
- Rotation frequency of the antenna: 25 rpm.
- Horisontal beam width: 3 dB-point: 2.4 degrees.
- Sidelobe attenuation at 10 degrees: < 25 dB.
- Vertical beam width: 18 degrees.
- Sidelobe attenuation: < 28 dB.
- Gain: 26 dB.

First I list all the recordings, then I plot som of the reflections in some drawings. There are three recordings on a light together with radar reflection. These are written with bold letters.

Sat. 21 Jan.

at 17.50: One reflection in the Haltdalen valley in the north. Also seen as a light. We followed this light from south towards north. When it was in the north, it suddenly moved straight down. Then it was detected by the radar.

Sun. 22 Jan. at 04.27: Three reflections on three sweeps, east of the mountain Rognefjell.

Mon. 23 Jan. at 17.42: One reflection in the north.

Tue. 24 Jan. at 19.18: Two reflections over Finnsåhøgda.

Wed. 25 Jan.

at 17.32: Two reflections over Finnsåhøgda. This was also seen by witnesses outside. This light had a waving movement.

Fri. 27 Jan.

at 22.58: Two reflections over Finnsåhøgda. This was also seen by witnesses outside. The light moved from south north. It moved very fast. On the radar we measured a minimum speed of about 8488 m/s.

Sat. 28 Jan.

at 15.49: Five reflections on four sweeps, very near the station in a southwesterly direction. The three first ones on three sweeps were big. The two last ones came on one sweep. It seemed as if the reflection had split into two smaller. They all seemed to follow a course.

Sun. 29 Jan.

at 16.10: Four reflections on four sweeps, very near the station in the northeast. First a very big one, then smaller and smaller. They seemed to follow a straight course.

Tue. 31 Jan.

at 19.01: Three reflections on three sweeps, moving on a course from Rognefjell to Vårhuskjølen.

Wed. 1 Feb.

at 15.49: Three reflections on three sweeps, following a course from Vårhuskjølen towards Aspåskjølen.

Thu. 2 Feb.

at 14.05: Three reflections on three sweeps, east of the station.

at 14.35: Five reflections on seven sweeps, in the north. First two reflections on two sweeps, then three reflections on every second sweep.
at 15.46: Two on two sweeps, south and near the station.
at 15.49: One west and near the station.
at 15.51: One southwest and near the station.
at 16.03: Two on two sweeps, north and near the station.

Fri. 3 Feb.

at 15.12, 16.09, 16.13, 16.41, 16.42, 16.43, 16.43, 16.51, 16.52 and 17.04.

Sat. 4 Feb. at 13.42, 13.44, 14.03, 14.21, 14.27, 14.29, 18.06 and 19.41.

Sun. 5 Feb.

at 13.09: Six on six sweeps, following a course from Rognefjell towards the southwest of the station.

Mon. 6 Feb.

at 14.13: Eight reflections on eight sweeps, moving in a southeasterly direction, east of the station.
at 21.41: One near and to the southeast of the station.

Fri. 17 Feb. at 19.18: One near Finnsåhøgda.

On the following pages, you will find drawings of the radarscreen showing some of the reflections mentioned in the list.

Radar registrering mellom 21 Januar og 25 Januar.

Radar registrering fredag 27 Januar.

Radar registrering lørdag 4 Februar.

Radar registrering lørdag 28 Januar og søndag 29 Januar.

Radar registrering fredag 3, søndag 5 og mandag 6 Februar.

En film fra radarskjermen som viser en registrering gjort under den andre feltaksjonen, januar 1985.

A5. Registrations on spectrum analyser

The second type of registration is called (2). This one was more strange. It was "spikes" with almost equal amplitude, with 80 MHz between each, all over the frequency-band, from 100 kHz to 1250 MHz. The amplitude of these moved up and down. When they were down, they were about 5 dB over the noise, and when they were at the top, they were about 25-30 dB over the noise.

Sun. 29 January

from 19.25 to 19.33: A type (2) registration. It moved up and down all the time.

Sun. 29 January at 21.38: A type (2) registration. Only for a short time.

Tue. 31 January

from 15.42 to 15.44: A type (2) registration. Now periodic. It lasted a few seconds, then it stopped for a short time, started again and lasted for a few seconds.. and so on.

Tue. 31 January

at 16.42: A type (2) registration. Again periodic, but now the total time was almost one minute.

Fri. 3 February

at 16.44: A type (2) registration. Only a short time.
18.08: --- " ---
19.51: --- " ---
19.52: --- " ---
19.55: --- " ---
20.01: --- " ---

Thu. 9 February at 19.36: A type (1) registration at 145 MHz. A "spike" moved up and down twice.

Thu. 9 February at 20.04: A type (1) registration at 130 MHz. A "spike" showed up twice. 3 seconds between each.

Fri. 17 February at 17.49: A type (1) registration at 1070 MHz. A "spike" showed up two times. The amplitude was 22.5 dB over the noise level.

Sun. 19 February at 20.59: A type (1) registration at 1115 MHz. The amplitude was 12.5 dB over the noise level.

We have not found any simple correlation with the slow-varying magnetical fluctuations, that is why no copy of the recordings (which is several meters long) is included in the report.

In the list, there is first the approximate time, then on which coordinate it is recorded. At the end it indicates the approximate amplitude of the pulsation. This have to be approximate, because we don't know the exact frequency of the pulsation. If the frequency is 2 Hz, and the suppression is 20 dB/decade in the instrument, this pulsation will be suppressed about 14 dB.

The readings are divided in three types: Strong, medium and weak.
- Strong is a reading of about 10 gamma.
- Medium is a reading of about 2 gamma.
- Weak is a reading of about 0.5 gamma.

The actual amplitude might be higher than this, because of the suppressing in the instrument. The instrument could record the magnetical field in all three coordinates. We had a printer that had only two channels. We chosed channel X (towards north) and Y (towards east).

From Saturday 11 February at 16.12 to Sunday 12 February at 12.20.
16.16-16.17
17.51-17.54 on X and Y - strong
18.00-18.03 X - weak
18.40-18.42 on X and Y - medium
18.45-18.46 X - weak
19.23-19.25 Y - strong
19.55-19.57 Y - strong
20.45-20.48 Y - weak
21.04-21.06 X (and Y?) - very strong
21.09- a few seconds, X and Y - both strong, X stronger
21.10-21.11 X and Y - both strong, X stronger
21.14 and 21.15 both times a few seconds, X and Y - both strong
21.18-21.20 X - weak
21.28-21.30 X - medium
21.56-22.00 X - weak
22.20 - a few seconds, X and Y - strong
22.32 - some seconds (30), X and Y - strong
22.48 - some seconds, X and Y - strong
00.08-00.10 Y - weak
00.27-00.30 X - weak
01.35-01.42 X - weak

After this quite a few ones were observed. Some of them were hard to notice, while four were a little stronger than the others.

From Sunday 12 February at 15.32 to Monday 13 February at 10.07.
17.51-17.53 X - medium
18.17-18.20 X - medium
18.50-18.51 X - weak
19.36-19.39 X - medium
19.55-20.07 Y - weak
20.41-20.44 X - weak
21.41-21.49 Y - weak
22.48-22.50 Y - weak
After that a magnetical storm came up, and it was therefore difficult to read the pulsations. Besides, during a storm there will usually be many pulsations. The storm vanished at 6 o'clock on Monday 13. After that we can see pulsations at:
08.53-09.00 X - weak
09.37-09.48 Y - weak

From Monday 13 February at 10.07 to Tuesday 14 February at 03.02.
11.02-11.05 X and Y - weak
11.27-11.31 Y - weak
12.14-12.17 Y - medium
12.36-12.38 Y - weak
15.45-15.47 X - weak
17.05-17.07 Y - weak
18.13-18.14 Y - weak
After that a magnetical storm came up. It ended at 19.50.
20.12-20.13 X - weak
20.21-20.24 Y - weak
No more pulsations until a second storm started at 01.00.

From Tuesday 14 February at 03.07 to Wednesday 15 February at 11.31.
The storm ended at 11.00 o'clock.
14.52-14.54 X - medium
15.38-15.39 X - weak
16.49-16.55 Y - medium
17.14-17.16 X - medium
18.36-18.39 Y - weak
19.15-19.17 X - medium
20.18-20.21 X - medium
20.24-20.34 Y - weak
22.24-22.29 Y - weak
A storm between 23.55 and 00.53.
01.32-01.33 Y - weak
03.03-03.06 Y - weak
04.11-04.13 Y - weak
06.21-06.30 Y - weak
10.32-10.48 X - medium

During the period from 15 February to 26 February, the recordings were made by the Esterline-Angus graphic Ampmeter. That means that no fluctuations could be measured. A few times during that period, the needle made a fast movement. This happened also a couple of times when a light was seen. Whether this fast movement was caused by a pulsation or not, is difficult to say.

From Saturday 25 February at 17.30 to Sunday 26 February at 11.31.
17.54-17.58 X - medium
19.10-19.30 X - medium
23.06-23.07 X and Y - weak
23.20-23.24 X - weak
01.28-01.32 X - medium
02.34-02.48 Y - medium
03.32-04.02 X - medium
04.20-05.02 X - medium
04.30-04.34 Y - medium
08.14-08.26 Y - medium
08.34-09.26 Y - medium

Temperaturmålinger
Fra 21.Januar til 31.Januar 1984

Fra 1.Februar til 11.Februar 1984

Fra 12.Februar til 23.Februar 1984

Aeromagnetisk kart over Hessdalen

Geologisk kart over Hessdalen

Bilder

Bilde tatt av Arne P. Thomassen 25 Oktober 1982. Bildet er tatt fra Finnsåhøgda syd, mot øst. Arne brukte en 400 mm linse. Fig. A1

Bilde tatt av Arne P. Thomassen i Oktober 1982, mellom klokken 19.00 og 20.30, fra Finnsåhøgda syd, mot øst. Arne brukte en 400 mm linse. Fig. A2

Bilde tatt av Arne P. Thomassen i Oktober 1982, mellom klokken 19.00 og 20.30, fra Finnsåhøgda syd, mot øst. Arne brukte en 400 mm linse. Fig. A2

Fig. A4 Disse to bildene ble tatt av Leif Havik 12 Februar klokken 17.53. Bildene er tatt fra Litlfjellet mot Hessdalen. I det øverste bildet kan du se nordre del av Aspåskjølen. Lys-fenomenet beveget seg først mot Litlfjellet, fulgte deretter Hessdalen mot venstre. Det nederste bildet er tatt rett før lyset forsvinner bak en høyde øst for Litlfjellet. Leif brukte et Nikon FG kamera med en 50 mm linse. Fig. A5

Bilde tatt av Arne P. Thomassen 25 September mellom klokken 19.00 og 20.00. Bildet er tatt fra Finnsåhøgda syd, mot øst. Fig. A6

Et bildet som viser den tredje kategorien: Tre lys i sammen. Et rødt og to gul-hvite. Leif Havik tok bildet 18 Mars 1982, klokken 19.33. Han brukte en Practica LTL-3 kamera med en 135 mm linse og en 2x telekonverter. Fig. A7

Fig.A8 To bilder tatt av Björn Lagesson søndag 26 Februar klokken 03.08 (på natten). Bilden er tatt med igjennom et gitter, slik at du kan se det optiske spekteret av lyset. Korteste bølgelengden er nærmest lyskilden. Det øverste bildet er tatt noen sekunder før det underste bildet. Rapporten fikk gradering F5. En nærmere redegjørelse av hendelsen vil du finne i den engelske rapporten: "Spectrographic_records"

	Fig. A9 To bilder som viser refleksjon på radarskjermen. Fig. A10

Et bilde tatt fra hovedkvarteret på Aspåskjølen, mot Vårhuskjølen, 28 Januar klokken 15.49. Bildet er tatt når radarskjermen viste et sterkt ekko. Ingenting av dette kan ses på bildet. Fig. A11

Bilde tatt av Roar Wister (RW1/3) lørdag 21 Februar klokken 19.23. Eksponeringstid er 10 sekunder. Blenderåpningen er f/5.6. Roar brukte et Pentax ME Super kamera med en Vivitar zoom linse, 75-205 mm, justert til 75 mm. Rett etter at bildet var tatt, kunne observatørene se en oscillasjon med bare øynene. Sannsynligvis den sammme oscillasjonen som du kan se starten på i dette bildet. Frekvensen er 7 Hz. Fig. A12

Fig. A14 - The headquarter at Aspåskjølen, seen from southeast.

	Fig. A15	Fem bilder tatt av Roar Wister lørdag 18. Februar klokken 20.18 (RW1/15-19). Bildene er tatt i øst-nord-østlig retning, i løpet av 2 minutter.
	Fig. A16
	Fig. A17
	Fig. A18
	Fig. A19

	Fig. A20 Et bilde som to lys i bevegelse. Bildet er tatt fra Aspåskjølen mot Finnsåhøgda. Det nederste er en forstørret utgave av bildet. Fig. A20x

Fig. A21 - Photo taken by Erling Strand (ES1/13) on Saturday 21 January between 19.20 and 19.30.

Fig. A22 - Photos taken by Arne P. Thomassen on Wednesday 25 January at 19.10 (APT1/22,23). It is possible to see some kind of spectrum from 560 to 630 nm.