Fredag 23.August, kjørte Leif Havik en tur til Hessdalen.
Det var tidlig på ettermiddagen da han svingte inn seterveien
som går innover til Øyungen, ved Vårhus.
Leif parkerte bilen nedenfor Fjellbekkhøga.
Det var svak vind og høstlig kjølig.
Leif hadde pakket ryggsekken for tur, og gikk opp langs bekken, mot toppen på
Fjellbekkhøgda. På vei opp møtte han en
sportfisker som var på vei ned fra fjellet.
Etter en kort pause på toppen, fortsatte Leif videre innover mot
Måstjønnskarven. Det var for langt for å kunne gå dit idag,
så han stoppet ved en kjempestor sten inne på vidda.
Leif satta seg ned på mosen, og brukte den kjempestore stenen som ryggstøtte.
Han så på det fantastiske fargespillet i refleksene fra de utallige små vannene
innover floene. Det var noen skydotter som drev forbi. Det var merkelig stille, ikke en lyd
eller et lite vindpust der han satt.
Over ser du tegningen som Leif Havik laget.
Til høyre ser du et kart som viser hvor Leif Havik var
da han gjorde observasjonen.
|
 |
Mens Leif satt der fikk han plutselig en trykkende følelse av å
være iakttatt. Det ble en trykkende stemning, og han snudde seg rundt for å se
om det var noe i nærheten. Det var ingenting å se, så han slo det bort
ved å tenke på at det sikkert bare var en innbildning. Akkurat da så
han et sølvblankt objekt som langsomt ut gled ut av en usynlig portal på himmelen.
Avstanden var umulig å beregne, men det var "nære" nok til at han kunne se
detaljene i skroget. Det så ut som en flykropp uten vinger, og det var tydelig satt
sammen av plater. Selvom det glinset i sølvfarge, var det partier som var
som sotfarget glass, spesiellt under foran. Hele skroget kom etterhvert tilsyne, og det
stanset.
Under hele denne fasen kjente Leif en prikkende følelse i armer og ben, og han var
"tung" i hodet. Det var en ubehagelig følelse, og det som om "noe" fratok Leif hans
vilje. Noe fornuftsmessig sa til ham at han skulle flykte derifra, mens noe annet "låste"
ham til mosen der han satt. Leif følte en intens høyfrekvent pipelyd
inni hodet, og det var et ubehagelig press i pannen.
Leif forklarer videre:
"Et svakt reflekterende skinn, muligens lys, vandret blafrende langs siden av skroget.
Det var noe ubestemmelig ullent belegg, som mest minnet om lys, eller snarere opplyst
røk. Det kjentes plutselig som om hodet ville sprenges, og det var en ubeskrivelig
smerte ved tinningene. Deretter vet jeg egentlig ikke hva som skjedde. Det neste jeg minnes
var at jeg satt og kikket utover det stenete landskapet, og at jeg forundret meg over
at det hadde blitt så fort mørkt. Nå var det ingen smerte i hodet,
og den vingeløse flykroppen var borte. Jeg måtte sortere tankene,
og lente meg godt mot stenen og rullet en sigarett. Da var det som om en
båndspiller startet, og en myndig og klar røst begynte å
tale. Det ble ramset opp den ene leksen etter den andre. Etter en stund stanset
"båndspilleren". Jeg kjente plutselig at nå ville jeg hjem. Sekken ble tatt på, og
farten var høy på tilbaketuren til bilen. "
|
