Teknisk beskrivelse
Lokalisering

Historien for Project Hessdalen begynner allerede i desember 1981. Det var da innbyggerne i den lille dalen Hessdalen, 3 mil nordvest for Røros, begynte å se merkelige lysfenomener nede i dalen. Fenomenet fikk fort navnet UFO, og alle begynte å snakke om UFO'en i Hessdalen. Det ble fort kjent både i Norge og Sverige da avisene begynte å skrive om det. Mange personer reiste opp for å se det selv, og flere av de fikk se det. Da det var på det mest intense, vinteren 81/82 og 82/83, kunne det observeres opptil 20 ganger i uka. Ved flere anledninger kom dette lysfenomenet ganske nærme husene og flere av innbyggerne ble litt engstelige. Noen var til og med litt skremt. Egentlig ikke så rart, da ingen kunne si hva det var. Kanskje det værste av alt var at ingen instanser i Norge gjorde noe forsøk på å finne ut hva det var. Befolkningen følte at de ikke ble tatt alvorlig.

Da ingen forskningsinstitutter eller andre instanser i Norge gjorde noe for å finne ut av hva det var, gikk noen personer sammen på sommeren i 1983, og dannet Project Hessdalen. Hovedmålet for Project Hessdalen var å skaffe måledata om fenomenet, slik at man kunne komme nærmere en løsning. Nå hadde man jo en ypperlig anledning til å finne ut noe mer om dette "UFO-fenomenet", da det var så mange observasjoner på et lite område.

Project Hessdalen var et fritt forskningsprosjekt, som ikke hadde noen formell tilknytning til noen instanser eller grupperinger. Det ble laget en prosjektplan som fikk støtte fra både forsvaret og enkelte personer ved UiB og UiO. Prosjektet ble organisert som en prosjektgruppe. Erling Strand var den gang med i ledelsen.

Project Hessdalen gjennomførte en feltaksjon i Hessdalen både vinteren 1984 og 1985. Opptil 40 ulønnede personer var ute i felten og gjorde feltarbeidet. Flere målinger og mange observasjoner ble gjort det første året. En engelskspråklig rapport ble skrevet og sendt til flere utvalgte forskningsinstanser. Resultatene er også blitt presentert i bøker, artikler, radio og TV, og på faglige konferanser verden over.

I 1993 startet prosjektet på nytt, da det viste seg at det fortsatt ble gjort observasjoner i dalen. Nå er det ca. 20 rapporter i året. Det er jo mye mindre enn det var på begynnelsen av 80-årene, men det er nok til å kunne finne ut mer om hva fenomenet er. Nå ble prosjektet kjørt fra Østfold Ingeniørhøgskolen. Det første prosjektet gjorde var å arrangerte et internasjonalt arbeidsseminar i Hessdalen, fra 24. til 26.mars 1994. Det ble kalt "the First international workshop on the unidentified atmospheric light phenomena in Hessdalen", og det samlet 27 forskere fra 8 land. En av deltagerne er nominert til nobelprisen i fysikk 4 ganger.

Et av målene for det nye Project Hessdalen var å få laget en automatisk målestasjon som kan plasseres i Hessdalen, og som skal skaffe de nødvendige måledata.

Det er flere vitenskapsmenn som har fattet interesse for prosjektet, og over 30 støttebrev er mottatt fra forskjellige forskningsinstanser verden over. Flere av de er også interessert i å komme for å arbeide på prosjektet. Ideen om en automatisk målestasjon er allerede omtalt i et TV-program på Discovery Channel og i en vitenskaplig rapport som ble gitt ut av professor Peter Sturrock, som er ved Stanford University i USA .

Hessdalen automatiske målestasjon (AMS) er blitt utviklet av studenter ved HIØ, og den ble satt i drift fredag 7. August i år. Den er plassert i en blå kontainer i fjellskråningen øst i dalen. Den har et kameraet som ser mot vest. Hver sekund blir bildene analysert i en datamaskin. Programmet virker slik at hvis det brått kommer et lysfenomen inn i bildet, vil en video-opptager starte, og bildet blir sendt ut på Internet med en gang. Alle med intenett-tilgang kan da se lysfenomenet, sekunder etter at det er oppdaget av målestasjonen.

Det har vært stor mediainteresse omkring dette. Allerede den dagen vi begynte installasjonen hadde VG et 2-siders oppslag. Det medførte at både Adresseavisa, P4, NRK P1 og NRK P3 også laget reportasje om dette. Noen dager senere, etter at stasjonen hadde gjort sin første registrering, "eksploderte" media. Den 19. August var det innslag i 6 radio-program, 6 TV-program og mer enn 8 aviser. NTB sendte også ut en melding som ble tatt inn i mange aviser. Det var faktisk kø av journalister den dagen. I hvert intervju forsøkte jeg å fremheve Høgskolen i Østfold og studentenes arbeid. Det ble en god del gratisreklame for Høgskolen da.

De videre planer nå går ut på å skaffe større ekstern finansiering og bygge ut stasjonen med flere instrumenter. Utenlandske forskningsinstanser er interessert i et samarbeid. PEAR Lab ved Princeton University har spurt om de kan teste ut et av sine intrumenter i målestasjonen. Institute of Radioastronomy (CNR Italy) har laget et notat som beskriver et forslag til samarbeid med HIØ. De ønsker å gjennomføre et 3 måneder langt forskningstudie i Hessdalen sommeren år 2000, hvor de blant annet skal teste ut analyseutstyret SERENDIP-IV. Forskere ved Stanford University følger også nøye med på hva som skjer. Professor Peter Sturrock skriver i rapporten: "This automatic station will hopefully prove to be but a first step in the development of a network of stations." Det er mulig at HIØ kan få en viktig rolle i å lage og utplassere slike stasjoner.

Igjennom Hessdalen AMS og Project Hessdalen kan forskningssamarbeid mellom HIØ og utenlanske forskningsintitutter utvikle seg videre. På sikt kan det være mulig at en egen forskningsavdeling vil gro fram på HIØ.