|
Det var en dag i september 1980, Dagen som August Holen for alltid kommer til å huske med ærefrykt.
Holen hadde, sammen med to jaktkamerater tatt seg innover fjellet fra hytta ved Elgsjøen, i retning mot
Dalsbygda. Været var strålende vakkert med blå himmel og klar fin høstluft. Det var bare å vente på at rypa skulle komme på
skuddhold. Holen fikk plutselig en trykkende fornemmelse. Luften ble tett rundt ham, som om surstoffet
ble borte. Han følte "noe" bak seg samtidig som en skygge langsomt kom glidene fremfor ham i lyngen.
Holen tverrvendte, og der, bare få meter fra ham stod tre pratkfulle gjenstander stille i luften.
De lignet på store kandissukkerklumper med en ubeskrivelig vakker rødfarge som funklet i solen.
|
Formen var lik en hatt med brem, den hadde en liten forhøyning på toppen som Holen trodde hadde samme misjon som periskopet på en ubåt.
Hver av gjenstandene hadde en antennelignende utstikker på høyre side av kuppelen.
Bremmen, eller bærevingene, som Holen beskriver dem, dreide rundt med meget stor hastighet.
Materialet i den lignet på bølgeblikk. Det var tett i tett med huller på vingens ytterkant
som om to bølgeblikkplater var lagt mot hverandre. Vingens utseende ble også sammenlignet med orgelpiper.
Under hver av gjenstandene var det to hull, et på hver side. I og med luftettheten rundt Holen trodde han gjenstandene
benyttet surstoff som drivkraft og at hullene virket som innsugningshull.
Materialet i kuppelen var det meget vanskelig å beskrive. Den var ikke hamret, men den så ut til å
være sammensatt av en slags sten eller eller en type glass.
Selve oppbyggingen lignet på kandissukker og det arbeidet virket ujevnt og grovt utført.
Gjenstandene var ca 4 meter i diameter. Under hele observasjonen hørtes en svak summing som fra en humle i fyrstikkeske.
Plutselig, som på en kommando bikket alle tre gjenstandene samtidig på høykant med kuppelen vendt mot Holen.
De akselererte kraftig, med bredsiden (undersiden) vendte i fartsretningen. I samme nydelige formasjon og i lav høyde
forsvant de på få sekunder som små røde prikker over fjellet i nord.
Holen hadde ikke merket noe lufttrykk i det gjenstandene akselererte bort fra ham. Han hadde heller ikke registrert noen form for lukt under
observasjonen. Holen følte ingen redsel, men undring under hendelsen. Reaksjonene kom først senere.
Det ble en søvnløs natt med forundringer på hva det kunne være. De påfølgende tre siste feriedagene holdt
Holen seg nær hytta uten å løsne et skudd. I tiden etter observasjonen har han ikke mer vært med på jakt.
Geværene har han solgt.
Gjenstandene var virkelige nok for Holen, så virkelige at han hadde kommet til at de måtte værelaget av menneskehånd og at de hørte til her på Jorden.
Han trodde at om han kom i samme situasjon igjen ville han blitt redd. Han er villig til å være med til Hessdalen
og peke ut området hvor hendelsen fant sted. Han føler seg sikker på at de er der oppe et sted.
Det kan tilføres at UFO aldri har vært av interesse for Holen.
Rapport skrevet 7 juni 1982.
Tillegg
- Thorvaldsen (en av de andre to jegerne) stod foran til høyre og Lömo (den tredje jegeren)
på en høyde i terrenget omtrent rett foran Holen.
- Et rypekull lettet og kom imot dem. En kom rett imot Holen. Den gikk ned bak en stein før den
var på skuddhold. Thorvaldsen bekreftet ved en samtale at et rypekull hadde kommet. Han syntes det var merkelig
at de ikke hadde blitt oppmerksomme på gjenstandene, men som han sa, de var lydløse og vi stod med ryggen vendt mot Holen.
Dessuten var vi opptatt med rypene. Thorvaldsen fortalte også at Holen hadde vært svært redd etter
hendelsen, og at han de siste dagene av jakten holdt seg nede i skogen.
-
Holen ventet at rypa skulle lette. Skygge i terrenget, Holen tverrvendte, hele hans oppmerksomhet rettet
mot de tre gjenstandene. Deres utseende må ha etset seg inn Holens hukommelse, etter hans beskrivelse å dømme.
-
Holens første tanke etter observasjonen var om Lömo og Thorvaldsen hadde sett gjenstandene.
Tross forholdsvis kort avstand mellom dem og Holen hadde de, som tidligere fortalt, ikke merket noe.
Holen ble da også fleipet med etter hendelsen som ble betegnet som en særdeles god jakthistorie.
Tilbake til observasjoner 1980
|
